Ett helt år har gådd..

I dag er den dagen vi for et år siden mistet vår kjære bestefar. Det bar natt t i dag (15.desember), for ett år siden han hadde forlatt denne vakre jord. Du bare sovnet stille inn på Stokmarkness sykehus. Du fikk medisin som gjorde at du sov hele tiden. Men vi vet alle at d måtte være dn bæste måten for dæ å dø på, for du hadde smerter. D hadde du sikert lenge, mn siden du var så glad i oss, sa du ingen ting. Tiden va tung og lang. Ingen i hele verden kunne ha sagt at d var du som skulle forlate denne jord den natten. Æg husker enda de siste ordan du sa til mæ. D er noe æg ska ta godt vare på inne i mitt hjerte. Alle minner som vi hr om dæ e vanskeli å tenke på, mn samtidig så godt. Alle de vakre bildene av dæ som kommer i hodet midt er de beste. Derfor e æg glad for å itj æg så dæ de siste dagene, for d hr vært tunge minner og bilder å ta vare på. Æg gråter mye for dæ, for æg savner dæ så. Mn æg trøste mæ selv md at hver dråpe som triller på midt kinn, forteller både mæ og dæ kor mye du hr og betyr for mæ. Grava de er masse besøk. Æg legger roser og tenner lys, hver gang æg e på grava de. Å du har verdens fineste gave. D e så fint å komme opp på kirkegåren å kunne la tårene trille.

Savnen er like stor nå etter ett år, som æg gjorde den dagen du gikk bort. Den varme klemmen og kysset på kinnet som æg fikk fra dæ, va bestandig så godt, mn nå er dn itj hr lenger. D er et stort savn. Tenker så mye på dæ. Hvor fort tiden gikk, fikk aldri sei farvell, før du dro. D eneste som kan tenkes som et farvell er at æg va i begravelsen og på kirkegåren. Mn d æg ville gjør for å si farvell. Var å klæmme dæ og at du følte at æg va der. Å fortelle dæ en siste gang va du betyr for mæ. Da ville æg ha følt at æg hadde tatt farvell. Mn alt gikk så fort, vi viste bare at du kunne dø ganske snart elr t sommern 2008. Mn så kom tiden kor Gud selv hadde bestemt at du skulle forlate alle dem du var glad i. Å komme opp i himmelriket. Håper han tar godt vare på dæ.

Tiden til jul var itj slik vi hadde håpet, før fire dager før julaften skulle vi begravlegge dæ far. D var verdens triste dag. Vi alle var kledd i svarte klær og sorget over dæ. Mn d var fint i kirken. Blomster dekket hele den hvite grava de. Og på gravplassen va d kjæmpefint. Etter at alt var ferdi dn dagen, gikk vi på kirkegåren å tente lys på graven din far.

Tradisjoner som å feire bursdagen din og ha samling på lillejulaften var d du som stod for. Så d hr blitt et stort minne etter at du dro. Dette er tunge og gode ting å minnes, for da kommer tanken på at dette blir aldri mer siden du kjære bestefar er borte. Polkagriser og mandariner er itj d samme ett du dro far, for d var bestandig du som satt i stolen din å kastet mandariner og polkagriser som dere bestandig kjøpte da dere var i grensa.

Æg savna dæ så bestefar.. <3
minnene er lagret i hjerte mitt...
D går itj en dag uten at æg tenke på dæ..





Hr er hjerteblomstern som vi kjøpte t far si grav. Alle søskenbarna var md på dn.
Dn va kjæmpe fin <3