Det er til å gråte av

Her sitter jeg som en tidligere gartner. Jeg har egent blomsterbedd og jeg jeg har jordbærland hjemme i Bø. Jeg brukte og sitte på steinene i hagen min og luke ugras og jeg gikk hver dag og plukket modne jorbær. Noen dager gikk jeg ikke inn å frøys. Jeg nøt heller den deilige syrlige og søte smaken av ei solvarm jordbær. Det var en glede og gå i jordbærlandet og finne en jordbær eller flere. Sånn nå vet dere at i tidligere tid har jeg faktisk vært gartner og nemmelig vært en svært flink gartner. Jeg er flink til å lytte og stelle med mine flotte og praktfulle blomster/planter. Jeg var også mange dager oppe på den nydelige kirkegården som er vårres nermeste nabo, sott framfor gravstøttene til slekten min og plantet og luket ugras. Vannet hver dag etter blomstene/plantene har fått skygge, for da dampes ikke vannet opp. Å planten holder lengre på vannet.

Men nå kommer det jeg gruer meg til å dele med dere kjære lesere. Jeg en tidligere gartner har nesten klart å ta livet av en kaktus. Det skal nesten ikke gå ant. Men min kjære vennine har klart det (Runa ikke føle dæ mobba nu). Men jeg må erlig innrømme at den kjære kaktusen som ikke er min plante (Merethe sin) er veldig skrøpelig, og vi prøver å holde den i livet nå. Men den ser virkelig srall ut. Den har mistet grønnfargen sin, den er har heller en gyselig gul farge. Dette var for at jeg en tidligere gartner fant ut at det tar ingen skader om kaktusen får litt sollys, slik som alle andre planter elsker sollys. Men det viste seg å være en svært dårlig ide.

Jeg vil nesten legge meg og skrike for den søte kaktusen som lengre ikke er søt. Jeg føler at jeg har dummet meg litt ut. Jeg skulle jo ha vist slike ting :( Å neij..Jeg har prøvd å ta et bilde av kaktusem, slik den ser ut i dag etter å ha stått i sollys hele helgen. Men det kom ikke så godt fram hvor skrøpelig den egentlig er. Den er fotogen, tar seg bedre ut på bilder enn i virkeligheten ;)