Himmelblå

Nå har jeg sotte i litt under en time med tårevåte øyner. Ja, jeg har sett himmelblå. Sist søndag så vi at Kim hadde forsvunnet på havet og jeg skrek som om jeg kjente han. Jeg er en person som får fort en klump i halsen og vil gråte av ingentind. Det var noe av det tristete jeg noen ganger har sett. I dag var det siste episode av himmelblå. Det var en trist episode. Hvor Marit og barne skulle dra til hjem til Oslo, for Marit hadde det så tungt etter Kim forsvante på havet. Men Marit og barna kommer tilbake til Øya og blir godt tatt i mot. Jeg har fulgt med på alle episodene som har vært av himmelblå.

Jeg synes dette er en utrulig koselig og rørende serie. Å det er enda 8 episoder igjenn, men nå er det en liten pause. Før etter påsken begynner innspillingen av de 8 siste episodene. Det gleder jeg meg til. Enda 8 spennende og rørende søndager igjen av serien. Får vi håpe at de går på en tid hvor jeg rekker å komme hjem til Sortland og se dem.



Hva skal jeg gjøre på søndagskveld nå, som jeg ikke har himmelblå å se på lengre. Hmm, jeg kjenner at jeg vil savne dem. Slik som jeg blir å savne den serien som gikk på tirsdagene på tv2 som het da damene dro. Dette er serier som jeg setter meg godt inn i. Jeg føler at jeg er med i det som hender. Jeg sitter helt alene for meg selv og skriker når jeg syns det er trist.

Disse seriene er noen av de beste jeg noen gang har sett.



Elr i helgen har jeg lest til en biologiprøve som jeg har i morgen. Den tror jeg blir å gå ganske bra, men jeg tørr ikke å håpe på noe. Så har jeg ikke gjort stor mer i helgen. Turen fra Bø til Sortland i dag var veldig koselig. Jeg traff to gamle venniner og vi hadde masse og prata om. Vi snakket om hvordan vi har det der vi er nå, for vi studerer på forskjellige plasser. De studerer på Melbu og i Harstad.

Så det var et flott gjennsyn:)