Mykpjusk blogg

I dag var dagen hvor jeg skulle ha først muntlig så skrivtlig prøve i sosiologi. Hvor jeg skulle kunne svare på hvert et spørstmål sosiologilæreren min spurte meg om, og gjøre det enda bedre på den skriftige delen, for å vise han at han atter en gang har feil. Jeg og sikker en hel del andre personer i klassen min gjør det bedre på skriftlige prøver enn muntlige. Det var dagen hvor vi virkelig kunne vise han.. Men den dagen ble ikke sånn som jeg trodde.

Natt til mandag sjedde det. Mandag morgen var jeg gåen i magen. Er ikke tenkt å dele så mye av det til dere, men min beste venn den dagen var doen. Mandag etter Merethe var ferdig på skolen følte jeg meg faktisk veldig bra så jeg hadde skrevet til henne at jeg skulle møte ho på butikken. Jeg gikk inn mot sentrum, kjente at jeg ble bare kvalmere og kvalmere. Ble reddere og reddere for at jeg mått kaste opp, men det gikk bra. Da jeg kom inn i storsentret møtte jeg på han Anders og han spurte mæ ka æg gjor dær. Æg svarte han at jeg skulle møte Merethe. Plutselig ser jeg Einar og han sier til meg: E itj du sjuk? Jau sei jeg og ser trett på han. Ka gjør du her da? Æg ska møt ho Merethe, men æg veit itj ka æg hr gjedd mæ ut på. Jeg var kvalm og hviste ikke hvor jeg skulle gjør av meg. Jeg fant Merethe og vi handlet og gikk hjem.

Jeg ble ikke bedre på kvelden heller. Natt til i dag, var et levende mareritt.Trenger kanskje ikke å skrive mer. Klokken ringte klokken sju. Jeg var kjæmpesulten, sikkert for jeg hadde tom mage i alle fall ikke langt i fra. Det føltes som jeg ikke hadde energi til noe. Så dagen i dag har gådd til å høre på musikk, springe på do, og bare ligge å sløve på sofaen. Til slutt måtte jeg gå meg en tur på butikken, for vi hadde nesten ikke mer dopapir gjenne.

Nå er mitt største ønske å bli frisk til i morgen. Jeg er så sliten av dette. Være sulten uansett hvor mye jeg spiser.