Min første kjøretur

Det er fredagskveld og atter har en skoleuke gått. Jeg har funnet min ynglings plass på en fredagskveld. Jeg sitter godt plantet framfor tv-en i tv-stuen hjemme i Bø. Det har nettopp vært norske talenter og vinnerne ble Quik. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes at den lille søte 6 åringen med navn Brian skulle ha vunnet. En søt liten tryllekunstner som var kjempe flink. Selv om det var veldig mange gode talenter der. En med navn Sebastian kunne ha vunnet mitt hjerte vis han sto i stuen hos meg og synge. En nydelig fin gutt med nydelig stemme.

Mye har hendt på denne fredagen. Det er virkelig lenge siden at en fradag har vært så bra som denne. Vi hadde gym, som vi ikke har hatt på lenge. Det var deilig. Vi hadde en vikar, vikar er som vanlig kjempe skumle, men denne gym læreren var bare søt og morsom. Vi hadde mange artige øvelser som vi skulle gjøre når vi varmet opp. Han fortalte oss at han var ikke den personen som pirket på oss vis vi ikke fikk det til, og det gav oss en trygg følelse. Han fortalte oss at han syntes at det var virkelig artig å ha oss i gym, for han hadde ikke sett noen elever som var så konsentrerte. Han skrønet veldig mye og vi hadde en utrolig koselig gym time. Han sa også så dum som han var så tok han ikke med seg kamera for å filme oss. Det kunne jo ha blitt en god helgunderholdning.

En veldig flott gym time. Når gym timen var ferdig gikk jeg og kjøpte meg hårfarge. Så gikk jeg til busskiosken og der satt en gammel kjenning som jeg ikke har snakket med på lenge. Nemmelig Frida fra Holmstad. Det var veldig koselig. Jeg ble også kjent med ei venninne av henne. Så etter en stund kom Anders og Kine. Jeg snakket mye med Kine og hun virket utrulig grei. Så kom Melbu bussen og Anne Magrethe kom. Det vil si at det blir atter en koselig busstur hjem til Bø. Vi snakket om alt mellom himmel og jord. En utrulig morsom busstur. Fikk også sagt non ord til en som heter Vidar. En ”bonde” fra Holmstad.

Kom hjem og fikk en utrulig deilig middag. Når jeg hadde spist middag, fikk mamma lyst til å farge meg. Da fikk hun lov til det. Så nå sitter jeg med ny farge og lyse striper i håret mitt. Jeg og pappa skulle fikse noe med bilen og pappa spør om jeg har lyst å slå på tenningen på bilen. Jeg sier ikke nei takk til det. Plutselig hører jeg mamma rope fra kjøkkenvinduet: ”La nu ho få lov å starte bilen”. Jeg fikk lov, min aller første gang jeg starta bilen. Det var veldig stort. Når jeg hadde slokka bilen og var på ut av bilen å høre mamma rope igjen:” La ho nu få lov å kjør litt fram, gir litt og rygg”. Jeg sa ikke nei takk til det heller, men jeg kjente jeg begynte å bli litt nervøs. Aldri startet bil og nå skulle jeg faktisk få lov å kjøre bilen. Jeg var samtidig utrulig glad. Pappa mente at jeg var veldig flink og at jeg måtte bare begynne å tenke på å få meg lappen. Den tanken har logg der lenge. Å nu når jeg faktisk har fått kjørt bil litt, skurrer den tanken enda mer. Jeg gleder meg.

Nå sitter jeg med dynen godt rundt meg (holder på å få influensa) og ser på seinkveld og gleder meg til å sove.