Tvillinger <3

Når jeg var liten elsket jeg å være tvilling. Vi gikk i akkurat samme klær,og fikk mange ganger spørsmål om vi var tvillinger. Det eneste som skilte oss i leker var at jeg fikk rosa leker og Merethe blå leker, vis lekene hadde forskjellige farger. Mamma og pappa brukte å merke lekene våre som var helt like. Mine leker hadde et hjerte og Merethe sine leker var merket med en stjerne. Jeg hadde også bestandig en å leke sammen med. Siden vi bodde så langt unna andre barn var det en fordel for oss at vi var to hele tiden. Vi hadde det supert når vi var små. Vi viste når det var noe i veien med den andre og prøve å trøste så godt vi kunne. En som kunne høre deg i leksene vis du skulle ha en prøve var der også hele tiden. En og høre på musikk sammen med. Alt var bare flott.

Det er mange positive sider ved å være en tvillig. Man bor billigere, fordi man kan bo i samme leilighet. Det er litt kjækt. Men der er noen ulemper. På skolen. Probleme er egentlig ikke at vi er tvillinger med lærerene gjør det til et problem. Enkelte lærere klarer ikke å vite hvem som er hvem. Det er litt frustrerende serlig når en lærer sier høyt i klassen: Maiken, å jeg ser på han og han fortsetter å rope på meg og til slutt kan han innse at han faktisk har sagt feil nevn og sier, jeg mener jo selvfølgelig Merethe. Man kan jo da begynne å tvile om de karakterene som en bærer er korekte. Tysklæreren min har jeg mått ha snakket noen ganger med, siden han setter feile karakterer på oss to. Men uten om det er det bare koselig å være tvilling.

Bilde av meg og min tvilling når vi var mindre:)