I går var dagen jeg har jobbet så hardt for. Den dagen hvor alle tenker om verden rundt meg skulle være godt gjemt bakerst i hode. All konsenrasjon skulle være på matematikken. Møte opp på skolen og traff Johanne i god tid før vi skulle begynne eksamen. Jeg jobbet med å få nervene under kontroll, for jeg var så nervøs at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var redd for at det skulle være så vanskelige oppgaver at jeg ikke klarte å løyse dem.
Men tiden gikk å klokken ble ni og eksamen begynte. Jeg så på første oppgave og sa inni meg, dette her blir jo å gå supert. Helt til jeg kom til en sannsynlighetsoppgave på del en. Da slet jeg. Sannsynlighet har aldri vært min sterkeste side i matematikken.
Tiden gikk og jeg regnet oppgaver, førte inn og tegnet grafer.
Jeg følte under eksamen at dette gikk bare en vei og det var den feile veien. Men nå i ettertid har jeg tenkt på at kanskje ikke det gikk så dårlig som jeg trodde. Det skal jo også en del til for at du stryke.
Jeg er bare så glad for at eksamen er unnagjort. Nå er det den tiden hvor vi kan ladde opp nye batteri til en innsats i sommer. De siste ukene på skolen blir bare slappe og koselige. Sommeren er rundt hjørne. Jeg synes det er litt trist å tenke på at det blir sommer. Da drar alle til sitt. Men det er jo noen som skal være på sortland.
Jeg er lettet, jeg er ferdig med eksamen for i år. Lykke til, til dem som ikke har hatt eksamen enda og til de som skal bli trokket opp i muntlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar