Hva har hendt?

Hva har hendt med meg?

I går var jeg sammen med min kjære venninne Kristin. Vi kjøpte inn til å lage middag sammen. På butikken skulle jeg bare en snar tur og hente melk der hvor melka alltid står. Så får jeg øye på en melkpakke som står helt alene på ei hylle. Jeg sier passelig høyt til den:"Nei, står du her heilt aleina?". I det at jeg røyser meg etter at jeg har tatt fatt i melka får jeg øye på en mann som står innenfor å fyller på varer. Vi fikk øyenkontakt og han sto der med et stort smil om munnen. Lurer på om han trodde at jeg snakket med han. I alle fall synes jeg det var drit flaut så jeg sa til Kristin at vi måtte forte oss å bli ferdi på butikken.

Kristin fulgte meg til leiligheten og her lagde vi lasanje. Det var veldig trivelig. Vi snakket om mye og hadde det kjempe trivelig. Så i Russeheftet som var kommet i posten. Leste litt av demmes russekrav og moret oss. Når klokken var blitt kvart på seks, tok vi fottøy på oss og gikk inn mot byen hvor det var tivoli. Det første jeg ser når jeg kommer dit er at min tvillingsøster står der med en el-gitar og en forsterker. Jeg tenker med meg selv;"Hvorfor har hun kjøpt en el-gitar hun som ikke spiller gitar og hun som har sagt hele tiden at hun hadde lite penger". Jeg sto der som et spørsmåltegn helt til hun sa:"Æg har vunne dennan": KAFEAN sier jeg bare. Hvorfor var det hun som skulle vinne det hun som ikke spiller gitar engang. Det var jeg som skulle vinne den. Det var min første gang i mitt liv jeg kan si at jeg var sjalu. Jeg kunne neste ha slått henne ned øyblikkelig (dette vet hun, jeg har sagt det til henne).

Vennene mine fikk meg til å ta en karusell som heter alibaba. Den går rimelig høyt opp og siden jeg har høydeskrekk så synes jeg det var skummelt å ta den. Første gangen var det bare meg, Victoria og Kristin. Jeg var så redd at jeg kunne ha pessa på meg der jeg satt. Jeg hadde masse tårer i øynene og skrek som om det sto om liv. Æ vil ikkje dø, æ vil ikkje dø tenkt æ hele tida. Min kjære venninne synes det var så hysterisk artig når jeg skrek og hylte, så dette ble jo sagt videre til vennegjengen. Så da kommer Line å spørr meg om jeg vil ta den sammen med henne. Jeg nøler litt, men tenker at det kunne jo ikke bli værre en første gang, siden nå viste jeg jo hva jeg gikk til. Det endte med at jeg, Line, Steffen, Kristin og Merethe tok den. Line hellpå å flire seg i hjæl, når hun hørte meg skrike og hyle. Så etter en stund skulle de ha meg med i den igjen, for å si det sånn, karusellen ble bare skumlere å skumlere. Jeg fikk også etter dette et nytt kallenavn. Nemmelig elgen, for de syntes jeg hørtes ut som en elg.

Etter tivoli gikk vi en hel gjeng inn på Bunnpris for å kjøpe brus. Etter det satt vi oss på brygga. Kristin skulle fortelle resten av gjengen at jeg var blitt forandret. Å at jeg brukte å si at rompa til Anders var fin, noe som jeg aldri har sagt, men det endte med at jeg snakka bare om rompa til Anders. Noe som de andre syntes var hysterisk artig.

Nå er endelig arbeidshelgen min snart over. Har bare søndagsvakta min igjenne. Da går jeg fra 16.45-23.15. Å jeg håper jeg ser noen kjente ansikt. Er så koselig da:)