Redsel...

Hva er det som får deres hjerter til å pompe? Hva er det som får deg til å ha lyst å hyle så høyt som du bare kan? Hva er det som gjør at du får frysning nedover ryggen? Dere lurer sikkert på hvorfor dette er tema på dagens blogg. Men det skal dere få vis dere ister å lese hele blogginnlegget. Jeg har nemmelig opplevd en av de tingene som jeg vil kalle var min største redsel når jeg gikk på ungdomsskolen. Ja, vi skal nemmelig litt til den tiden jeg gikk på ungdomsskolen. Den tiden hvor jeg ser på meg som liten og dum, men nok om det.

Jeg vil si at tiden på ungdomsskolen var en kjedelig tid. Der var ikke så mye å gjøre, likte bare halvparten av de lærerne vi hadde på teamet. Jupp de kalte det for et team på den tiden. Vi hadde fem lærere som underviste i forskjellige fag og en av dem fem lærne var også kontaktlæreren min. Et levenes mareritt å ha en kontaktlærer på ungdomsskolen. De tok alt så alvorlig. Men det var ganske bra på ungdomsskolen vis vi ser bort i fra alle lærerne og noen elever man ikke likte. Det er jo veldig vanskelig å komme i en klasse som er helt perfekt.

Men nå skal dere høre. Den dagen hvor vi tok i mot vitnemålet på ungdomsskolen, tenkte jeg med en gang. Yes, nå er vi ferdig med de lærerne. Noen blir og har jeg savnet, men der var en del lærere jeg ikke ble å savne. I dag når vi var på tur får jeg øyen kontakt med en av lærene jeg hadde på ungdomsskolen. Hun var begynnt å undervise på Sortland videregående skole. Da skal jeg love dere at jeg var redd og hjerte banket veldig. Tenkte på at vis jeg skulle få henne som lærer, så ville jeg dø. Men det viste seg at hun underviste andre og første klasse.

Men siden jeg har dette temaet opp kan jeg jo fortell dere mer som jeg er redd for. Som mange jenter kanskje kjenner seg igjenn i er det når det er en edderkopp på veggen, gulvet eller uansett. Du må drepe den selv siden du er alene. Du ser for deg at der kommer tusen og en edderkopper vis du dreper den ene. Du kjenner den kravle på kroppen din. Neij ærsj jeg liker ikke edderkopper. De gir meg frysning langt nedover ryggen.

Jeg er også livredd for høyde. Det å stå på en stol synes jeg er kjempe skummelt. Derfor er det like koselig når jeg får som jobb på jobb å sette fram varer i hyllene, for da må jeg gjærne opp en liten gardintrapp for å ta ned varer fra den øverste hyllen og så sette i hyllene. Tenk om jeg detter ned, alle kundene ser meg og jeg har flauet meg helt ut. Neij den tanken liker jeg ikke.

Mørkredd er jeg også. Jeg føler hele tiden at der er noen som går tett bak meg vis jeg er ute å går i mørket, eller går i leiligheten når det er helt mørkt. Jeg føler at der er noen som skal komme å ta meg hvert minutt. Liker ikke mørked. Alle lyder i mørked blir forsterket og høres mye bedre.

Hva er det som gjør at du blir redd?