I dag har vært verdens trasiaste dag. Våknet i natt med at jeg hadde vondt i hele kroppen min og hadde en dundrende hauverk. Får å si det sånn, da var det gjort. Fikk ikke sove lengre og fant ut fort at jeg skulle holde sengen min i dag. Når jeg endelig var på tur å sovne, hørte jeg folk utenfor vinduet på soverommet. Der sto hybelverten min og en annen mann og snakket om noe greier de skulle bygge der. Så da sto jeg bare opp. Etter en times tid gikk jeg for å førsøke å sove for andre gang. Var nesten sovnet hørte jeg en rar lyd, går ut i stuen og ser en mørkkledd mann utenfor vinduet mitt. Det var ingen andre enn vår kjære feier. Da gav jeg opp. Jeg sto opp og holdte meg opp. Kjempet mot hauverken. Var så vondt at jeg mest hadde lyst å skrike, men hva hjelper det. INGENTING, får bare et større trygg på hodet mitt da.
Nå sitter jeg i sofaen med pcen framforre meg, med tv på. Har lest alle sidene i Norsken til prøven, men må ærlig innrømme at jeg har ikke fått så mye med meg. Øynene mine siger bare att hele tiden.Så jeg tror jeg skal sove til jakten påp kjærligheten begynner.
Før jeg slutter av her skal jeg dele noe med dere som var litt flaut. I går hadde jeg en kunde som skulle kjøpe snus, jeg spurte om leg som jeg skal og han var over 18. Like etterpå kommer det en mann og skal kjøpe leverpostei å så trett og sliten som jeg var spurte jeg han om leg. Hvor er tankegangen henner i slike situasjoner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar