En dag snart forbi. Som de fleste vet har vi teoriprøve i gym i morgen. Å nå har jeg en aller så liten pause i fra lesingen og puggingen. Jeg synes at stoffet virket veldig lett, så bli ikke å bruke så mye tid på det. Dagen i dag har forsåvitt gått veldig smerte fritt. Jeg hadde framlegg i matten, noe som jeg faktisk ikke gruet meg til. Jeg er kommet over den delen hvor jeg gruer meg så til å stå framme i klasserommet. Nå synes jeg det kjennes helt normalt ut. Et nytt steg mot karieren min. Tenk å være lærer og ikke like å stå framme i klasserommet. Hehe xD
Jeg kjenner så klart at jeg enda blir varm i ansiktet og er redd for å rødme, men jeg tror faktisk det går bedre nå enn før.Å det er et tegn på at jeg har utviklet meg litt.
Men det er enkle perioder jeg enda blir flau. Jeg skal fortelle dere om en gang. Til en overraskelse hente dette på arbeid.Det var en lørdagskveld og det var lite kunder. Jeg hadde fått mine oppgaver i butikken samtidig som jeg skulle sitte i kassen. En hel eske skulle jeg gå igjennom å se om alt var der. Jeg satt i kassen og så nu i den her esken. Plystret og var litt i min egen verden. Der plutselig etter veldig lenge med stillhet i kassen dukker det opp en mann. Jeg møter blikke hannes og ser at han flir av meg. Jeg tenkte med meg selv, han må jo tro at jeg er tullerusk. Jeg rødmet såklart å var rød som en tomat i ansiktet. Han sa at jeg fikk en fin farge i ansiktet og at det var ikke noe å bli flau over. Han var glad for å høre at jeg plystret. Det var et tegn på at jeg trivdes på jobb mente han. Så fortalte han at han brukte også å plystre på jobb. Så rødfargen gikk etterkvært bort i fra ansekte mett. En koselig mann, han snakka masse med mæ.
Så va det en anna gong jeg satt på arbeid. Satt å gjor det jeg hadde fått i oppgave og plystra så klart. Der kommer samme mannen. Smile til meg og sei, du plystra ennu, det er bra. Han hva så koselig.
Jeg skal på jobb i morgen. Gleder meg faktisk. Det er godt å komme på jobb og koble av alt annet i hværdagen. Jeg trur jeg får det godt med å jobbe i morgen, selv om jeg tror jeg er sliten etter en økt på 8 timer på jobb i morgen. Vi har jo tentamen i Norsk på torsdagen. Men værre storma enn dettan har jeg overlevd så.
Eller s så er jeg blitt forelsket i en sang. Til en overraskelse er det en trønder som synger den (Ja Kristin og Line der e enda en trønder jeg synes er bra). Han er med i x faktor og har blandt annet syngt levva livet med Åge Aleksandersen.Ta dæ litt tid t å hør dennan:
Den e super fin. Den er også sann. Tenk å kan skru tilbake tida.
vi blogges xD :*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar