Gla og trist

Dere husker sikkert den jenta som likte alt som var grønnt og alt som hadde farger. Hun som alltid var glad. Når timene eller dagene ble kjedelig trøstet hun seg med å plystre seg en sang eller synge. Hun som alltid hadde et smil på lur eller hadde noe morsomt å si. Den personen folk lo av eller lo med. Den jenta som satt og muntret den som var lei og trist. Hun som sang i norsktimene. Hvor er hun blitt av? Jeg savner henne. Er der flere som savner henne?



Det skjer stadig forandring i livet. Man opplever nye ting og man møter nye personer. Noen personer kommer for å bli og noen kommer og går. De personene som kommer og går kan mange ganger på kort tid sette dype spor i hjerte mitt. De betyr noe for meg, men så er de plutselig vekk før du vet ordet av det.



De to bildene jeg har lagt ut er bilde av den jenta jeg savner. Hun med smil og latter dagen lang. Fra hun står opp og til hun legger seg. Hvor er det blitt av henne.

Dagene går og jeg har plutselig bare fått øye på en negativ og sur jente. Hvem er hun? Ei jente som sier negative ting til andre. Hun oppmuntrer ikke noen. Går stadig rundt seg selv og tenker. Hun ser lei seg ut. Hva har skjedd med henne? Hvor kommer hun fra?



Denne jenta er det vanskelig å komme seg innpå. Hun vil ikke fortelle noe. Sitter og ikke sir så mye. Smiler av og til. Men smilet er noe helt annet en på den glade jenta som jeg savner. Denne jenta bærer på noe, tror jeg. Men til slutt vil denne jenta snakke ut. Hun må bare få litt tid på seg.



Det er samme person, hun som var blid hele tiden og hun som ser lei seg ut nå. Jeg fåretrekker at denne jenta er blid og glad. Man får ta tiden til hjelp så kommer hun seg sikkert til seg selv igjen:)



Blogges :*